Teknologisk utvikling og konvergens (uke 3)

Ukens tema er teknologisk utvikling og konvergens. Pensumboken gir et relativt detaljert bilde av aktuelle teknologier i kapittel 4 og 5, mens den i kapittel 6 fokuserer mer på anvendelser. Se på kapittel 4 og 5 som bakgrunnstoff om teknologi, mens kapittel 6 bør leses mer grundig. Jenkins gir i sin artikkel en nyansert drøfting av begrepet konvergens, om enn overfladisk. I forelesningen vil vi gå mer i dybden på begrepet og diskutere ulike former for konvergens (men ikke alle betydninger ordet, se artikkel i engelske Wikipedia). Vi kommer til å benytte en reke andre kilder som kan belyse temaene i forelesningene, og jeg har referert til noen av disse i denne artikkelen.

Teknologisk utvikling
Ettersom målsettingen med dette kurset ikke er å gi en komplett oversikt over teknologihistorie kan vi starte vår kommentar av den teknologiske utviklingen med Internett. Den som vil lese mer om databehandlingens historie kan gjøre det i boka Renny delte ut eller i dertil egnede artikler på Wikipedia (for eksempel artiklene om Computer og History of computing hardware). Internett er basert på en felles plattform for kommunikasjon mellom datamaskiner, TCP/IP. Vel så viktig som denne plattformen (egentlig et sett med standard protokoller) er at Internett har en distribuert arkitektur basert på pakkesvitsjing (les mer om dette i en biografisk artikkel om Paul Baran som var en av arkitektene bak distribuerte nettverk). Den artikkelen, sammen med navigasjon ved hjelp av mus og hyperlenker som ble demonstrert av Doug Engelbart og hans gruppe ved SRI (Stanford Research Institute) i 1968, viser at tankene om Internett og webben, slik de fungerer i dag, har vært kjent ganske lenge. Men det er først med en infrastruktur som oppstår når ’alle’ har datamaskiner som tilkoblet samme distribuerte nettverk som Internett at utviklingen skyter fart. Selv skrev jeg en fagoppgave på en Xerox Star arbeidsstasjon i 1983, og når det gjelder arbeidsflaten er det lite nytt siden den gangen i forhold til å skrive dokumenter. Mange ser en rett linje i utviklingen fra Engelbarts system, Xerox Star og Apple Macintosh, og Microsoft har adaptert ideene i Windows. Den andre viktige delen av Engelbarts demonstrasjon, med hyperlenker, har vært oppfattet som en ideell form for navigasjon siden Vannevar Bush publiserte en artikkel om sitt Memex system i Atlantic Monthly i 1945. Vei i vellinga ble det først da Tim Berners Lee (av mange omtalt som webbens far) utviklet hypertext-protokollen og lanserte det første nettstedet. De første nettleserne var tekstbaserte, men I 1993 kom Mosaic som var den første grafiske nettleseren, og etter det tok det virkelig fart.

Det er altså tre hovedtrender som har gitt oss den teknologien vi kjenner i dag:

• Distribuerte nettverk, pakkesvitsjing og et standardisert sett med protokoller.


• Terminaler (les PCer) med et grafisk grensesnitt og musbasert navigasjon.


• Hypertext-protokollen og den grafiske nettleseren.

Utviklingen siden den gang har først og fremst handlet om spredning av terminaler, lansering av nettsteder og publisering av innhold, og kommersialisering. Men noen interessante forsøk har vi da sett, for eksempel verdens minste web-server og en vanntett PC.

Hvor stort er nettet?
Det gjøres kontinuerlige forsøk på å måle hvor langt utviklingen har nådd:

• Opte-prosjektet driver kontinuerlig kartlegging hvor stort Internett er gjennom å samle inn data om antall web-servere under ulike domener.


• Teleography overvåker trafikken og gir prognoser på utviklingen, kart av trafikkbildet, o.l. (du må registrere deg for å få tilgang).


• Uninett har kontinuerlig oppdaterte kart over internettrafikken i Norden akkurat nå


• How much Information er et prosjekt ved School of Information Management and Systems på University of California at Berkeley som gir beregninger på hvor mye informasjon som vi produserer, og hvor denne informasjonen lagres.


• TrustedSource er et eksempel på hvordan vi kan bruke teknologien til å overvåke teknologibruk. På hjemmesiden viser det kart over hvor spam kommer fra. Vi kan også se at BI ikke har et problem når det gjelder distribusjon av spam, men et slikt verktøy sier ingenting om hvor utsatt vi er for inngående spam. De har også et Zombiemeter som måler antallet slavedatamaskiner (Zombie computers) på enkelte steder i verden.

Det mest fascinerende med slike verktøy er ikke nødvendigvis hva de forteller oss, men at den tekniske infrastrukturen i dag gjør det mulig å drive slike trafikkmålinger i sanntid (eller tilnærmet sanntid). Det er imponerende.

At det er like enkelt å måle trafikken på et nettsted er ikke like imponerende, men det vanskelige er å tolke hva slike data betyr. En enkel utgave slik statistikk kan vi hente ut fra Blackboard der vi kan se hvordan dere bruker kursets sider i Blackboard, både på individnivå og samlet. Vi vet at enkelte av dere ikke har vært inne på kurssidene i Blackboard i det hele tatt, noen har vært inne ganske ofte, mens Renny og jeg topper statistikken. Jeg har til sammen sett på 870 dokumenter i Blackboard, kun for dette kurset. Den telleren fanger ikke opp forskjellen mellom å bruke sidene for å publisere materiale, redigere allerede publisert materiale, og når jeg er inne for å se hvordan sidene ser ut. 650 av treffene er generert før kursstart, og det genereres en håndfull nye treff hver gang jeg er inne for å se om det er nye innlegg på diskusjonsforumene, noe jeg forsøker å sjekke daglig.

Dingser og refleksjoner om konvergens
Terminalkonvergens er et relativt nytt området. Det siste tiåret har vi sett en klar utvikling mot at ulike typer ev nettverk kobles sammen, at ulike typer av terminaler kan hente samme type informasjon, og vi har møtt mange spådommer om at terminalene også vil smelte sammen til en enhet. For eksempel hva skal vi med en PC når vi kan gjøre alt på mobilene allikevel. Nå er det nok ikke så enkelt at vi kun er opptatt av funksjonalitet, men i opplevelsen ved å bruke ulike terminaler. Derfor kommer vi neppe til å den universelle dingsen som erstatter alle typer av terminaler vi har i dag.

På den annen side er det ønskelig med en forenkling. Selv har jeg en stasjonær PC på hjemmekontoret, en laptop på BI (og andre steder jeg jobber fra), en Palm PDA, en privat mobiltlf og en BI tlf (som også er en mobil ettersom BI har valgt trådløs bedrift). Det blir mye å dra på. For 8 år siden var det ikke såp mye enklere, jeg hadde en Mac (Apple Macintosh) hjemme, en til på kontoret (som også hadde installert et PC-kort siden jeg drev med opplæring i applikasjoner, og studentene brukte PCer), og vi hadde en laptop på deling i faggruppen. Det var temmelig håpløst fordi det ikke fantes gode løsninger for synkronisering av filer mellom maskinene, men det var uproblematisk å flytte dokumenter i Word eller Powerpoint mellom PC og Mac. Det er to årsaker til at dette var vanskelig. For det første er det grenser for mye data man kan flytte på en vanlig telefonlinje, slik at filflytting ved hjelp av FTP eller  bruk av programvare som gjorde at jeg kunne logge meg inn på jobbmaskinen hjemmefra var upraktisk for store dokumenter. For det andre hadde ikke programvaren på den tiden effektive verktøy for synkronisering av filer. Dette problemet er todelt. For det første gjelder det å holde tungen rett i munnen med hva som er siste versjon. Det er enkelt for ett dokument om gangen, men når man jobber med mange dokumenter over tid er det ikke sikkert at man alltid har kontroll over hvor man sist arbeidet med dokumentet. Jeg slet i hvert fall med dette. For det andre behøver man effektive synkroniseringsmekanismer for å sammenligne ulike versjoner av samme dokument. Word og de fleste Wiki-servere har gode rutiner for dette. I løpet av et års tid i denne situasjonen hadde jeg bytte alle maskinen med en personlig laptop. I dag finnes det gode verktøy som gir den fleksibilitet og sikkerhet som en behøver for å stole på slike løsninger. Derfor blir parken utvidet med en stasjonær PC på hjemmekontoret slik at jeg slipper å slepe den bærbare til og fra kontoret hver dag. BI bruker verktøyet ifolder (fra Novell) som synkroniserer filer mellom datamaskiner, og jeg kan også hente opp mine dokumenter til en hvilken som helst datamaskin med tilgang til Internett. Så hva skal jeg egentlig med en minnepenn (som oversettes USB flash drive og ikke memory stick)? Jo, den bruker jeg når jeg skal holde foredrag på steder hvor jeg ikke er helt sikker på at jeg har tilgang til Internett.

Teknologisk konvergens
Teknologisk konvergens er summen av terminalkonvergens og nettverkskonvergens. La oss begynne med terminalkonvergens. Et utgangspunkt for å diskutere dette er å tenke gjennom hva man ønsker å ha av terminaler. Mitt ønsker er å ha tilgang til en kraftig arbeidsstasjon jeg kan bruke i forskning og til utvikling av kursmateriell, samt en mobil enhet jeg bruke til telefoni, ta notater i møter og kjøre presentasjoner og forlesninger fra. Dette er ikke spesielt innovativt eller nyskapende, og det har vært gjort mange forsøk på å lansere produkter som kan tilfredstille slike behov. Ikke alle var like vellykkede, og listen nedenfor viser noen interessante forsøk. For mange av disse er det for tidlig å felle en dom om de er vellykket eller mislykket:

• Surfefjøla (webpad) er en liten flatskjerm med nettleser og pennbasert navigasjon (som en enkel tablet PC). Les en anmeldelse av Ericssons prototyp som en illustrasjon på konseptet.


• PDA-mobil finnes både som mobil med PDA (SonyEricsson P910 og Nokia Communicator er de vanligste) og som PDA med mobil (for eksempel Palm Treo og QTEK), men Smartphone konseptet har ikke lykkes å nå de store massene.


• Tablet PC finnes, er ingen salgsuksess, men kommer nok som standard funksjonalitet på bærbare om noen år. Suveren å bruke i trange flyseter.

Alle disse enheten har interessante egenskaper, men for at de skal lykkes i markedet må de markedsføres med sine fortrinn, og de fortrinnene må være interessante i forhold til alternativene, både i forhold til funksjonalitet, brukervennlighet og pris. Hva skal jeg med en surfefjøl hvis jeg allerede kan
Surfe på nettet fra min hjemme PC, fra min bærbare datamaskin (man har da trådløst nettverk) og på min mobiltltf? Kanskje skjer det når prisen blir riktig slik at ungene kan ha en mobil enhet for å søke på nettet når de gjør lekser. For jeg antar at de ikke vil chatte på MSN eller besøke noen spill-sites (. Eller blir løsningen å gi de en PSP (Sony Playstation Portable)?

Jeg velger nok en tablet PC neste gang jeg skal ha bærbar, om jeg ikke i stedet kan ha en Smartphone eller webpad med trådløs kommunikasjon for å ta notater eller kjøre presentasjoner.

Nokia har lansert en ny mobiltlf som egentlig er en multimediadings (se anmeldelse i Nettavisen), bygget på en mobiltlf-plattform. Det interessante med denne er at man i en relativt kompakt enhet (en stor mobiltlf) har digitalt kamera og videokamera med såpass god kvalitet at den er et tenkbar alt-i-ett enhet. Det er ikke vanskelig å finne digitale kameraer for stillbilder eller video som har bedre kvalitet enn denne, men dette kan være et eksempel på at man pakker funksjoner med tilfredstillende kvalitet i en enhet. Jeg savner selvfølgelig PDA-funksjonaliteten i en slik telefon, men det er bare å akseptere at det tar tid å utvikle den ultimate dingsen for mitt behov.

Internett (dvs. IP) har medført nettverkskonvergens, se slide ”IP über alles” fra første forelesning. Nettverkskonvergens fører til at terminaler i ulike nettverk (data, telefoni, osv) kan snakke samme språk, og det er den utviklingen vi ser som fører til terminalkonvergens. Mobilt bredbånd og Internett via kabel-TV er gode eksempel på nettverkskonvergens, noe vi kjenner igjen i ”triple play” som er vanlig blant tilbydere av telefoni og kabel-TV.

Terminalkonvergens kommer ikke til å medføre at alle ulike typer av terminaler blir erstattet av den ultimate dingsen, men at vi får overlappende funksjonalitet og interoperabilitet mellom terminaler. Årsaken til at vi ikke får den ultimate dingsen som erstatter andre dingser er at den ikke er hensiktsmessig, se avsnittet om dingser ovenfor. Interoperabilitet betyr at vi kan kommunisere på tvers av enheter, vi kan sende SMS fra PC, lese og sende mail på mobilen, chatte på TV, osv. Det betyr at terminalkonvergens skjer i ordet konvergens rette betydning, dvs. at de nærmer seg hverandre i funksjonalitet, men de blir aldri like. Men i sum betyr teknologisk konvergens at ulike typer av medieinnhold kan flyte fritt i mellom ulike kanaler.

Økonomisk konvergens
Økonomisk konvergens, også betegnet mediekonvergens, industriell konvergens (industry convergence) og markedskonvergens, fokuserer på integrasjon mellom ulike deler av underholdningsindustrien. Harry Potter er et eksempel på dette, hvordan man orkestrerer boklanseringer, filmer, dataspill osv. Det er vel riktig å si at økonomisk konvergens i denne formen ble oppfunnet av Disney-konsernet, men det er først med den siste utviklingen i teknologisk konvergens at dette har tatt av for fullt. Et utslag av økonomisk konvergens er at AOL (som opprinnelig var en internettilbyder på linje med Telenor Online) gjennom oppkjøpet av mediekonsernet TimeWarner nå kan kontrollere alle typer innhold i alle kanaler for konsepter som Harry Potter og lignende. Mange betegner slike konsepter som eksempler på innholdsmessig konvergens, der man oppnår synergier i design av innhold, produksjon av innhold og distribusjon av innhold.

Sosial eller organisk konvergens
Sosial konvergens er den adferdsendring som oppstår når vi begynner å konsumere flere media i flere kanaler samtidig. Det er ikke lenger uvanlig å se på TV, snakke i telefonen og surfe på nettet samtidig. Denne adferdsendringer har selvfølgelig et potensiale som kan utnyttes, og som kan forsterke effekten av økonomisk konvergens.

Kulturell konvergens
Her spekulerer Jenkins i at det vil oppstå en kreativt kraftfelt i tverrsnittet mellom ulike typer av media og innhold som følge av teknologisk og økonomisk konvergens. Det finnes eksempler på diskusjonsforum, bloggkulturer og annet som kan passe på hans beskrivelse, men jeg er usikker på om vi kan snakke om kulturell konvergens.

Global konvergens
Global konvergens representerer først og frest globalisering i nyheter, presse, kulturelle inntrykk osv. som gjør at store deler av verdens befolkning utsettes for og påvirkes av de samme inntrykkene. Uttrykk som at vi lever i en ’global village’ og glokalisering referer til den samme trenden og de samme kreftene.

Tar man dette for gitt, kan se for en utvikling mot en global kultur – en homogenisert kultur der lokale forskjeller viskes ut. Vi ser allerede at det skjer til en viss grad, og det er en naturlig konsekvens av at vi utsettes for de samme inntrykkene. Samtidig er det lite grunn til å frykte for mangfoldet, men vi vil i fremtiden kanskje finne mangfoldet langs andre akser enn de som er basert på lokalisering. Det er ikke vanskelig å se for seg at man ved hjelp av global kommunikasjon kan etablere interessegrupper med en kritisk masse der det ikke hadde vært mulig om man skulle ha en lokal eller regional rekruttering til en slik gruppe.