søndag, november 27, 2005
fredag, september 30, 2005
Konsumentadferd og Internett (uke 7)
Ukens tema er konsumentadferd og Internett (forelesning 5/10). Dette er et område hvor dere har gjort egne erfaringer, og vi kommer til å gjennomføre forelesning som et seminar der vi utnytter deres egne erfaringer og de refleksjoner dere har gjort om det. Jeg kommer til å innlede med noe statistikk om e-handel før vi tar en diskusjon på hvilke erfaringer dere har med å kjøp, salg og samhandling via nettet. Spørsmål vi kommer til å diskutere er når handler dere på nettet, og i hvilke situasjoner foretrekker dere de tradisjonelle kanalene. Basert på deres egne erfaringer skal vi også diskuter hvilke konsekvenser det har for markedskommunikasjon, hvilke utfordringer dette medfører for segmentering og lignende.
Vi kommer også til å dekke artikkelen til Nunes og Cespedes , og i den vil vi legge størst vekt på deres modell av kundetyper og konsumentadferd.
Vi kommer også til å dekke artikkelen til Nunes og Cespedes , og i den vil vi legge størst vekt på deres modell av kundetyper og konsumentadferd.
tirsdag, september 20, 2005
Forretningsmodeller for elektronisk forretningsdrift (uke 5 og 6)
Forelesningstema denne og neste uke er forretningsmodeller for elektronisk forretningsdrift (uke 5 og 6). I en tidligere blogg spilte vi på utrykket ”kjært barn har mange navn”. Når det gjelder forretningsmodeller er det slik at det motsatte gjelder. Det finnes mange oppfatninger om hva en forretningsmodell er, og ikke minst når det gjelder forretningsmodeller på web, eller forretningsmodeller for elektronisk handel og forretningsdrift.
Jeg skal bruke den bloggartikkelen til et forsøk på å rydde opp i begrepsapparatet, mens vi i forelesningen vil gå mer inn på vår forståelse av hva en forretningsmodell er.
Først kan vi presisere skillet mellom e-handel (e-commerce) og elektronisk forretningsdrift (e-business). E-handel er fokusert på kjøp, salg og prosesser relatert til dette, mens elektronisk forretningsdrift (e-business) er når vi bruker teknologien i forretningsprosesser som ikke er et direkte element i kjøp og salg. Omsetning av varer og tjenester til konsumenter via en nettbutikk er som regel e-handel, fordi vi som konsumenter sjelden har interaksjon med nettbutikken ut over det som har med selve transaksjonen og/eller kundeservice å gjøre. Omsetning av varer og tjenester mellom bedrifter er også ofte e-handel, dersom de ikke har noe mer samarbeid ut over dette. Men om e-handelsaktiviteter er fulgt opp med integrasjon og styring av andre prosesser, for eksempel distribusjon og logistikk, blir det elektronisk forretningsdrift (e-business).
Eksempel på elektronisk forretningsdrift (e-business)
Jeg intervjuet for noen år siden ledere i svensk meierindustri, og de hadde en visjon for elektronisk forretningsdrift som fortsatt ikke er innført. På den tiden var det daglig kontakter mellom dagligvarebutikker og meieriene i forhold til bestilling av meierprodukter. De fleste butikkene fikk meieriprodukter som melk og yoghurt daglig, noen fikk det sjeldnere, mens butikkene med størst volum fikk leveranser flere ganger daglig. Visjonen handlet om å eliminere aktiviteten bestilling. For det første er bestillingene relativt stabile og forutsigbare, og for det andre var meierne flinkere på prognoser enn butikkene. Den løsningen man så for seg at det kun fantes et punkt for datafangst i denne kjeden, og det skulle være skanneren i butikkassen. Fra butikkassen ville det kontinuerlig overføres data til butikkjedens datasystem, som formidlet dette videre til meieriets datasystemer. Ved hjelp av meieriets prognosemodeller skulle meieriene stå for vareforsyningen til butikkene, uten at de behøvde å foreta noen bestillingen. Meieriet ville stå ansvarlig for produktene i kjøledisken, og garantere at butikken ikke gikk tom for produkter. Svinn ville også være meieriets ansvar. Med gode prognosemodeller og effektiv datafangst i butikkassen er det mulig å styre denne kjeden. Dette er et eksempel på elektronisk forretningsdrift (e-business), og her er det ikke noe e-handel (e-commerce) inne i bildet.
Hovedtyper av e-handel
E-handel blir, i likhet med annen handel, delt inn i konsumentmarkeder og bedriftsmarkeder. E-handel mot konsumenter betegnes b2c (business-to-consumer) mens e-handel mellom bedrifter betegnes b2b (business-to-business). Ettersom vi har en betegnelser som indikerer to aktører (bedrifter og konsumenter) får vi også automatisk med en tredje logisk varianet, e-handel mellom privatpersoner som betegnes c2c (consumer-to-consumer). Dette har spredd seg i form av markeder for rubrikkannonser og lignende.
Disse kategoriene med typer av e-handel basert på aktør har også medført utstrakt bruk av relaterte begreper for andre aktører, for eksempel b2g (business to government), g2g (government to government), g2c (government to consumer), b2e (business to employee), osv. Etter min oppfatning tar dette begrepsapparatet overhånd fordi vi har gode begreper for dette, for eksempel e-government, og intranett eller ansattportal.
Det er ikke uvanlig at disse hovedtypene med e-handel blir omtalt som forretningsmodeller. Slik omtale er enten basert på en misforståelse av begrepet, eller et ønske om å holde detaljene i sin egen forretningsmodell hemmelig. Det er ikke så avslørende å si at ”vi satser på e-handel med en b2c forretningsmodell.”
E-handelskonsepter
Innefor hver hovedtype at e-handel finnes det antall konsepter man kan velge. Disse henger sammen hvilken rolle man tar, og hvilken inntjeningsmodell man har. Disse konseptene blir ofte omtalt som forretningsmodeller, for eksempel i Michael Rappas oversikt over ”business models on the web”. Det er verdt å merke seg at Rappas selv referer til typer av forretningsmodeller og kategorier av forretningsmodeller. I mine øyne er dette snakk om ulike forretningskonsepter som er e-handelens parallell til konseptutvikling i for eksempel dagligvaresektoren.
Forretningsmodellen er tanken som beskrives i forretningsplanen
Laudon og Traver (i bokkapitlet dere har fått utdelt) definerer en forretningsmodell som ”a set of planned activities (sometimes referred to as business processes) designed to result in a profit in a marketplace”. Denne definisjoner beskriver en forretningsmodell som en konkret modell for en bestemt virksomhet, til forskjell fra mange omtaler som ser det som en generell beskrivelse av det jeg har betegnet forretningskonsept. Videre sier Laudon og Traver (i tråd med definisjonene i Wikipedia) at en forretningsplan (business plan) er et dokument som beskriver en forretningsmodell. Forretningsmodeller for e-handel eller e-business er forretningsmodeller som beskriver hvordan man skal utnytte særtrekkene ved Internett og World Wide Web. Laudon og Traver velger videre å beskrive hva en slik forretningsmodell bør inneholde før de går inn på hovedkategorier av foretningskonsepter innen hver type av e-handel (se table 2.1 på side 62). Rikheten i kapitlet og alle dimensjonene de bringer inn gjør at det er vanskelig å holde oversikten. Jeg kommer derfor ikke inn på detaljene her, men velger å holde denne artikkelen på et enkelt nivå. Detaljene vil vi dekke i forelesningene.
Jeg skal bruke den bloggartikkelen til et forsøk på å rydde opp i begrepsapparatet, mens vi i forelesningen vil gå mer inn på vår forståelse av hva en forretningsmodell er.
Først kan vi presisere skillet mellom e-handel (e-commerce) og elektronisk forretningsdrift (e-business). E-handel er fokusert på kjøp, salg og prosesser relatert til dette, mens elektronisk forretningsdrift (e-business) er når vi bruker teknologien i forretningsprosesser som ikke er et direkte element i kjøp og salg. Omsetning av varer og tjenester til konsumenter via en nettbutikk er som regel e-handel, fordi vi som konsumenter sjelden har interaksjon med nettbutikken ut over det som har med selve transaksjonen og/eller kundeservice å gjøre. Omsetning av varer og tjenester mellom bedrifter er også ofte e-handel, dersom de ikke har noe mer samarbeid ut over dette. Men om e-handelsaktiviteter er fulgt opp med integrasjon og styring av andre prosesser, for eksempel distribusjon og logistikk, blir det elektronisk forretningsdrift (e-business).
Eksempel på elektronisk forretningsdrift (e-business)
Jeg intervjuet for noen år siden ledere i svensk meierindustri, og de hadde en visjon for elektronisk forretningsdrift som fortsatt ikke er innført. På den tiden var det daglig kontakter mellom dagligvarebutikker og meieriene i forhold til bestilling av meierprodukter. De fleste butikkene fikk meieriprodukter som melk og yoghurt daglig, noen fikk det sjeldnere, mens butikkene med størst volum fikk leveranser flere ganger daglig. Visjonen handlet om å eliminere aktiviteten bestilling. For det første er bestillingene relativt stabile og forutsigbare, og for det andre var meierne flinkere på prognoser enn butikkene. Den løsningen man så for seg at det kun fantes et punkt for datafangst i denne kjeden, og det skulle være skanneren i butikkassen. Fra butikkassen ville det kontinuerlig overføres data til butikkjedens datasystem, som formidlet dette videre til meieriets datasystemer. Ved hjelp av meieriets prognosemodeller skulle meieriene stå for vareforsyningen til butikkene, uten at de behøvde å foreta noen bestillingen. Meieriet ville stå ansvarlig for produktene i kjøledisken, og garantere at butikken ikke gikk tom for produkter. Svinn ville også være meieriets ansvar. Med gode prognosemodeller og effektiv datafangst i butikkassen er det mulig å styre denne kjeden. Dette er et eksempel på elektronisk forretningsdrift (e-business), og her er det ikke noe e-handel (e-commerce) inne i bildet.
Hovedtyper av e-handel
E-handel blir, i likhet med annen handel, delt inn i konsumentmarkeder og bedriftsmarkeder. E-handel mot konsumenter betegnes b2c (business-to-consumer) mens e-handel mellom bedrifter betegnes b2b (business-to-business). Ettersom vi har en betegnelser som indikerer to aktører (bedrifter og konsumenter) får vi også automatisk med en tredje logisk varianet, e-handel mellom privatpersoner som betegnes c2c (consumer-to-consumer). Dette har spredd seg i form av markeder for rubrikkannonser og lignende.
Disse kategoriene med typer av e-handel basert på aktør har også medført utstrakt bruk av relaterte begreper for andre aktører, for eksempel b2g (business to government), g2g (government to government), g2c (government to consumer), b2e (business to employee), osv. Etter min oppfatning tar dette begrepsapparatet overhånd fordi vi har gode begreper for dette, for eksempel e-government, og intranett eller ansattportal.
Det er ikke uvanlig at disse hovedtypene med e-handel blir omtalt som forretningsmodeller. Slik omtale er enten basert på en misforståelse av begrepet, eller et ønske om å holde detaljene i sin egen forretningsmodell hemmelig. Det er ikke så avslørende å si at ”vi satser på e-handel med en b2c forretningsmodell.”
E-handelskonsepter
Innefor hver hovedtype at e-handel finnes det antall konsepter man kan velge. Disse henger sammen hvilken rolle man tar, og hvilken inntjeningsmodell man har. Disse konseptene blir ofte omtalt som forretningsmodeller, for eksempel i Michael Rappas oversikt over ”business models on the web”. Det er verdt å merke seg at Rappas selv referer til typer av forretningsmodeller og kategorier av forretningsmodeller. I mine øyne er dette snakk om ulike forretningskonsepter som er e-handelens parallell til konseptutvikling i for eksempel dagligvaresektoren.
Forretningsmodellen er tanken som beskrives i forretningsplanen
Laudon og Traver (i bokkapitlet dere har fått utdelt) definerer en forretningsmodell som ”a set of planned activities (sometimes referred to as business processes) designed to result in a profit in a marketplace”. Denne definisjoner beskriver en forretningsmodell som en konkret modell for en bestemt virksomhet, til forskjell fra mange omtaler som ser det som en generell beskrivelse av det jeg har betegnet forretningskonsept. Videre sier Laudon og Traver (i tråd med definisjonene i Wikipedia) at en forretningsplan (business plan) er et dokument som beskriver en forretningsmodell. Forretningsmodeller for e-handel eller e-business er forretningsmodeller som beskriver hvordan man skal utnytte særtrekkene ved Internett og World Wide Web. Laudon og Traver velger videre å beskrive hva en slik forretningsmodell bør inneholde før de går inn på hovedkategorier av foretningskonsepter innen hver type av e-handel (se table 2.1 på side 62). Rikheten i kapitlet og alle dimensjonene de bringer inn gjør at det er vanskelig å holde oversikten. Jeg kommer derfor ikke inn på detaljene her, men velger å holde denne artikkelen på et enkelt nivå. Detaljene vil vi dekke i forelesningene.
søndag, september 04, 2005
Teknologisk utvikling og konvergens (uke 3)
Ukens tema er teknologisk utvikling og konvergens. Pensumboken gir et relativt detaljert bilde av aktuelle teknologier i kapittel 4 og 5, mens den i kapittel 6 fokuserer mer på anvendelser. Se på kapittel 4 og 5 som bakgrunnstoff om teknologi, mens kapittel 6 bør leses mer grundig. Jenkins gir i sin artikkel en nyansert drøfting av begrepet konvergens, om enn overfladisk. I forelesningen vil vi gå mer i dybden på begrepet og diskutere ulike former for konvergens (men ikke alle betydninger ordet, se artikkel i engelske Wikipedia). Vi kommer til å benytte en reke andre kilder som kan belyse temaene i forelesningene, og jeg har referert til noen av disse i denne artikkelen.
Teknologisk utvikling
Ettersom målsettingen med dette kurset ikke er å gi en komplett oversikt over teknologihistorie kan vi starte vår kommentar av den teknologiske utviklingen med Internett. Den som vil lese mer om databehandlingens historie kan gjøre det i boka Renny delte ut eller i dertil egnede artikler på Wikipedia (for eksempel artiklene om Computer og History of computing hardware). Internett er basert på en felles plattform for kommunikasjon mellom datamaskiner, TCP/IP. Vel så viktig som denne plattformen (egentlig et sett med standard protokoller) er at Internett har en distribuert arkitektur basert på pakkesvitsjing (les mer om dette i en biografisk artikkel om Paul Baran som var en av arkitektene bak distribuerte nettverk). Den artikkelen, sammen med navigasjon ved hjelp av mus og hyperlenker som ble demonstrert av Doug Engelbart og hans gruppe ved SRI (Stanford Research Institute) i 1968, viser at tankene om Internett og webben, slik de fungerer i dag, har vært kjent ganske lenge. Men det er først med en infrastruktur som oppstår når ’alle’ har datamaskiner som tilkoblet samme distribuerte nettverk som Internett at utviklingen skyter fart. Selv skrev jeg en fagoppgave på en Xerox Star arbeidsstasjon i 1983, og når det gjelder arbeidsflaten er det lite nytt siden den gangen i forhold til å skrive dokumenter. Mange ser en rett linje i utviklingen fra Engelbarts system, Xerox Star og Apple Macintosh, og Microsoft har adaptert ideene i Windows. Den andre viktige delen av Engelbarts demonstrasjon, med hyperlenker, har vært oppfattet som en ideell form for navigasjon siden Vannevar Bush publiserte en artikkel om sitt Memex system i Atlantic Monthly i 1945. Vei i vellinga ble det først da Tim Berners Lee (av mange omtalt som webbens far) utviklet hypertext-protokollen og lanserte det første nettstedet. De første nettleserne var tekstbaserte, men I 1993 kom Mosaic som var den første grafiske nettleseren, og etter det tok det virkelig fart.
Det er altså tre hovedtrender som har gitt oss den teknologien vi kjenner i dag:
Utviklingen siden den gang har først og fremst handlet om spredning av terminaler, lansering av nettsteder og publisering av innhold, og kommersialisering. Men noen interessante forsøk har vi da sett, for eksempel verdens minste web-server og en vanntett PC.
Hvor stort er nettet?
Det gjøres kontinuerlige forsøk på å måle hvor langt utviklingen har nådd:
Det mest fascinerende med slike verktøy er ikke nødvendigvis hva de forteller oss, men at den tekniske infrastrukturen i dag gjør det mulig å drive slike trafikkmålinger i sanntid (eller tilnærmet sanntid). Det er imponerende.
At det er like enkelt å måle trafikken på et nettsted er ikke like imponerende, men det vanskelige er å tolke hva slike data betyr. En enkel utgave slik statistikk kan vi hente ut fra Blackboard der vi kan se hvordan dere bruker kursets sider i Blackboard, både på individnivå og samlet. Vi vet at enkelte av dere ikke har vært inne på kurssidene i Blackboard i det hele tatt, noen har vært inne ganske ofte, mens Renny og jeg topper statistikken. Jeg har til sammen sett på 870 dokumenter i Blackboard, kun for dette kurset. Den telleren fanger ikke opp forskjellen mellom å bruke sidene for å publisere materiale, redigere allerede publisert materiale, og når jeg er inne for å se hvordan sidene ser ut. 650 av treffene er generert før kursstart, og det genereres en håndfull nye treff hver gang jeg er inne for å se om det er nye innlegg på diskusjonsforumene, noe jeg forsøker å sjekke daglig.
Dingser og refleksjoner om konvergens
Terminalkonvergens er et relativt nytt området. Det siste tiåret har vi sett en klar utvikling mot at ulike typer ev nettverk kobles sammen, at ulike typer av terminaler kan hente samme type informasjon, og vi har møtt mange spådommer om at terminalene også vil smelte sammen til en enhet. For eksempel hva skal vi med en PC når vi kan gjøre alt på mobilene allikevel. Nå er det nok ikke så enkelt at vi kun er opptatt av funksjonalitet, men i opplevelsen ved å bruke ulike terminaler. Derfor kommer vi neppe til å den universelle dingsen som erstatter alle typer av terminaler vi har i dag.
På den annen side er det ønskelig med en forenkling. Selv har jeg en stasjonær PC på hjemmekontoret, en laptop på BI (og andre steder jeg jobber fra), en Palm PDA, en privat mobiltlf og en BI tlf (som også er en mobil ettersom BI har valgt trådløs bedrift). Det blir mye å dra på. For 8 år siden var det ikke såp mye enklere, jeg hadde en Mac (Apple Macintosh) hjemme, en til på kontoret (som også hadde installert et PC-kort siden jeg drev med opplæring i applikasjoner, og studentene brukte PCer), og vi hadde en laptop på deling i faggruppen. Det var temmelig håpløst fordi det ikke fantes gode løsninger for synkronisering av filer mellom maskinene, men det var uproblematisk å flytte dokumenter i Word eller Powerpoint mellom PC og Mac. Det er to årsaker til at dette var vanskelig. For det første er det grenser for mye data man kan flytte på en vanlig telefonlinje, slik at filflytting ved hjelp av FTP eller bruk av programvare som gjorde at jeg kunne logge meg inn på jobbmaskinen hjemmefra var upraktisk for store dokumenter. For det andre hadde ikke programvaren på den tiden effektive verktøy for synkronisering av filer. Dette problemet er todelt. For det første gjelder det å holde tungen rett i munnen med hva som er siste versjon. Det er enkelt for ett dokument om gangen, men når man jobber med mange dokumenter over tid er det ikke sikkert at man alltid har kontroll over hvor man sist arbeidet med dokumentet. Jeg slet i hvert fall med dette. For det andre behøver man effektive synkroniseringsmekanismer for å sammenligne ulike versjoner av samme dokument. Word og de fleste Wiki-servere har gode rutiner for dette. I løpet av et års tid i denne situasjonen hadde jeg bytte alle maskinen med en personlig laptop. I dag finnes det gode verktøy som gir den fleksibilitet og sikkerhet som en behøver for å stole på slike løsninger. Derfor blir parken utvidet med en stasjonær PC på hjemmekontoret slik at jeg slipper å slepe den bærbare til og fra kontoret hver dag. BI bruker verktøyet ifolder (fra Novell) som synkroniserer filer mellom datamaskiner, og jeg kan også hente opp mine dokumenter til en hvilken som helst datamaskin med tilgang til Internett. Så hva skal jeg egentlig med en minnepenn (som oversettes USB flash drive og ikke memory stick)? Jo, den bruker jeg når jeg skal holde foredrag på steder hvor jeg ikke er helt sikker på at jeg har tilgang til Internett.
Teknologisk konvergens
Teknologisk konvergens er summen av terminalkonvergens og nettverkskonvergens. La oss begynne med terminalkonvergens. Et utgangspunkt for å diskutere dette er å tenke gjennom hva man ønsker å ha av terminaler. Mitt ønsker er å ha tilgang til en kraftig arbeidsstasjon jeg kan bruke i forskning og til utvikling av kursmateriell, samt en mobil enhet jeg bruke til telefoni, ta notater i møter og kjøre presentasjoner og forlesninger fra. Dette er ikke spesielt innovativt eller nyskapende, og det har vært gjort mange forsøk på å lansere produkter som kan tilfredstille slike behov. Ikke alle var like vellykkede, og listen nedenfor viser noen interessante forsøk. For mange av disse er det for tidlig å felle en dom om de er vellykket eller mislykket:
Alle disse enheten har interessante egenskaper, men for at de skal lykkes i markedet må de markedsføres med sine fortrinn, og de fortrinnene må være interessante i forhold til alternativene, både i forhold til funksjonalitet, brukervennlighet og pris. Hva skal jeg med en surfefjøl hvis jeg allerede kan
Surfe på nettet fra min hjemme PC, fra min bærbare datamaskin (man har da trådløst nettverk) og på min mobiltltf? Kanskje skjer det når prisen blir riktig slik at ungene kan ha en mobil enhet for å søke på nettet når de gjør lekser. For jeg antar at de ikke vil chatte på MSN eller besøke noen spill-sites (. Eller blir løsningen å gi de en PSP (Sony Playstation Portable)?
Jeg velger nok en tablet PC neste gang jeg skal ha bærbar, om jeg ikke i stedet kan ha en Smartphone eller webpad med trådløs kommunikasjon for å ta notater eller kjøre presentasjoner.
Nokia har lansert en ny mobiltlf som egentlig er en multimediadings (se anmeldelse i Nettavisen), bygget på en mobiltlf-plattform. Det interessante med denne er at man i en relativt kompakt enhet (en stor mobiltlf) har digitalt kamera og videokamera med såpass god kvalitet at den er et tenkbar alt-i-ett enhet. Det er ikke vanskelig å finne digitale kameraer for stillbilder eller video som har bedre kvalitet enn denne, men dette kan være et eksempel på at man pakker funksjoner med tilfredstillende kvalitet i en enhet. Jeg savner selvfølgelig PDA-funksjonaliteten i en slik telefon, men det er bare å akseptere at det tar tid å utvikle den ultimate dingsen for mitt behov.
Internett (dvs. IP) har medført nettverkskonvergens, se slide ”IP über alles” fra første forelesning. Nettverkskonvergens fører til at terminaler i ulike nettverk (data, telefoni, osv) kan snakke samme språk, og det er den utviklingen vi ser som fører til terminalkonvergens. Mobilt bredbånd og Internett via kabel-TV er gode eksempel på nettverkskonvergens, noe vi kjenner igjen i ”triple play” som er vanlig blant tilbydere av telefoni og kabel-TV.
Terminalkonvergens kommer ikke til å medføre at alle ulike typer av terminaler blir erstattet av den ultimate dingsen, men at vi får overlappende funksjonalitet og interoperabilitet mellom terminaler. Årsaken til at vi ikke får den ultimate dingsen som erstatter andre dingser er at den ikke er hensiktsmessig, se avsnittet om dingser ovenfor. Interoperabilitet betyr at vi kan kommunisere på tvers av enheter, vi kan sende SMS fra PC, lese og sende mail på mobilen, chatte på TV, osv. Det betyr at terminalkonvergens skjer i ordet konvergens rette betydning, dvs. at de nærmer seg hverandre i funksjonalitet, men de blir aldri like. Men i sum betyr teknologisk konvergens at ulike typer av medieinnhold kan flyte fritt i mellom ulike kanaler.
Økonomisk konvergens
Økonomisk konvergens, også betegnet mediekonvergens, industriell konvergens (industry convergence) og markedskonvergens, fokuserer på integrasjon mellom ulike deler av underholdningsindustrien. Harry Potter er et eksempel på dette, hvordan man orkestrerer boklanseringer, filmer, dataspill osv. Det er vel riktig å si at økonomisk konvergens i denne formen ble oppfunnet av Disney-konsernet, men det er først med den siste utviklingen i teknologisk konvergens at dette har tatt av for fullt. Et utslag av økonomisk konvergens er at AOL (som opprinnelig var en internettilbyder på linje med Telenor Online) gjennom oppkjøpet av mediekonsernet TimeWarner nå kan kontrollere alle typer innhold i alle kanaler for konsepter som Harry Potter og lignende. Mange betegner slike konsepter som eksempler på innholdsmessig konvergens, der man oppnår synergier i design av innhold, produksjon av innhold og distribusjon av innhold.
Sosial eller organisk konvergens
Sosial konvergens er den adferdsendring som oppstår når vi begynner å konsumere flere media i flere kanaler samtidig. Det er ikke lenger uvanlig å se på TV, snakke i telefonen og surfe på nettet samtidig. Denne adferdsendringer har selvfølgelig et potensiale som kan utnyttes, og som kan forsterke effekten av økonomisk konvergens.
Kulturell konvergens
Her spekulerer Jenkins i at det vil oppstå en kreativt kraftfelt i tverrsnittet mellom ulike typer av media og innhold som følge av teknologisk og økonomisk konvergens. Det finnes eksempler på diskusjonsforum, bloggkulturer og annet som kan passe på hans beskrivelse, men jeg er usikker på om vi kan snakke om kulturell konvergens.
Global konvergens
Global konvergens representerer først og frest globalisering i nyheter, presse, kulturelle inntrykk osv. som gjør at store deler av verdens befolkning utsettes for og påvirkes av de samme inntrykkene. Uttrykk som at vi lever i en ’global village’ og glokalisering referer til den samme trenden og de samme kreftene.
Tar man dette for gitt, kan se for en utvikling mot en global kultur – en homogenisert kultur der lokale forskjeller viskes ut. Vi ser allerede at det skjer til en viss grad, og det er en naturlig konsekvens av at vi utsettes for de samme inntrykkene. Samtidig er det lite grunn til å frykte for mangfoldet, men vi vil i fremtiden kanskje finne mangfoldet langs andre akser enn de som er basert på lokalisering. Det er ikke vanskelig å se for seg at man ved hjelp av global kommunikasjon kan etablere interessegrupper med en kritisk masse der det ikke hadde vært mulig om man skulle ha en lokal eller regional rekruttering til en slik gruppe.
Teknologisk utvikling
Ettersom målsettingen med dette kurset ikke er å gi en komplett oversikt over teknologihistorie kan vi starte vår kommentar av den teknologiske utviklingen med Internett. Den som vil lese mer om databehandlingens historie kan gjøre det i boka Renny delte ut eller i dertil egnede artikler på Wikipedia (for eksempel artiklene om Computer og History of computing hardware). Internett er basert på en felles plattform for kommunikasjon mellom datamaskiner, TCP/IP. Vel så viktig som denne plattformen (egentlig et sett med standard protokoller) er at Internett har en distribuert arkitektur basert på pakkesvitsjing (les mer om dette i en biografisk artikkel om Paul Baran som var en av arkitektene bak distribuerte nettverk). Den artikkelen, sammen med navigasjon ved hjelp av mus og hyperlenker som ble demonstrert av Doug Engelbart og hans gruppe ved SRI (Stanford Research Institute) i 1968, viser at tankene om Internett og webben, slik de fungerer i dag, har vært kjent ganske lenge. Men det er først med en infrastruktur som oppstår når ’alle’ har datamaskiner som tilkoblet samme distribuerte nettverk som Internett at utviklingen skyter fart. Selv skrev jeg en fagoppgave på en Xerox Star arbeidsstasjon i 1983, og når det gjelder arbeidsflaten er det lite nytt siden den gangen i forhold til å skrive dokumenter. Mange ser en rett linje i utviklingen fra Engelbarts system, Xerox Star og Apple Macintosh, og Microsoft har adaptert ideene i Windows. Den andre viktige delen av Engelbarts demonstrasjon, med hyperlenker, har vært oppfattet som en ideell form for navigasjon siden Vannevar Bush publiserte en artikkel om sitt Memex system i Atlantic Monthly i 1945. Vei i vellinga ble det først da Tim Berners Lee (av mange omtalt som webbens far) utviklet hypertext-protokollen og lanserte det første nettstedet. De første nettleserne var tekstbaserte, men I 1993 kom Mosaic som var den første grafiske nettleseren, og etter det tok det virkelig fart.
Det er altså tre hovedtrender som har gitt oss den teknologien vi kjenner i dag:
- Distribuerte nettverk, pakkesvitsjing og et standardisert sett med protokoller.
- Terminaler (les PCer) med et grafisk grensesnitt og musbasert navigasjon.
- Hypertext-protokollen og den grafiske nettleseren.
Utviklingen siden den gang har først og fremst handlet om spredning av terminaler, lansering av nettsteder og publisering av innhold, og kommersialisering. Men noen interessante forsøk har vi da sett, for eksempel verdens minste web-server og en vanntett PC.
Hvor stort er nettet?
Det gjøres kontinuerlige forsøk på å måle hvor langt utviklingen har nådd:
- Opte-prosjektet driver kontinuerlig kartlegging hvor stort Internett er gjennom å samle inn data om antall web-servere under ulike domener.
- Teleography overvåker trafikken og gir prognoser på utviklingen, kart av trafikkbildet, o.l. (du må registrere deg for å få tilgang).
- Uninett har kontinuerlig oppdaterte kart over internettrafikken i Norden akkurat nå
- How much Information er et prosjekt ved School of Information Management and Systems på University of California at Berkeley som gir beregninger på hvor mye informasjon som vi produserer, og hvor denne informasjonen lagres.
- TrustedSource er et eksempel på hvordan vi kan bruke teknologien til å overvåke teknologibruk. På hjemmesiden viser det kart over hvor spam kommer fra. Vi kan også se at BI ikke har et problem når det gjelder distribusjon av spam, men et slikt verktøy sier ingenting om hvor utsatt vi er for inngående spam. De har også et Zombiemeter som måler antallet slavedatamaskiner (Zombie computers) på enkelte steder i verden.
Det mest fascinerende med slike verktøy er ikke nødvendigvis hva de forteller oss, men at den tekniske infrastrukturen i dag gjør det mulig å drive slike trafikkmålinger i sanntid (eller tilnærmet sanntid). Det er imponerende.
At det er like enkelt å måle trafikken på et nettsted er ikke like imponerende, men det vanskelige er å tolke hva slike data betyr. En enkel utgave slik statistikk kan vi hente ut fra Blackboard der vi kan se hvordan dere bruker kursets sider i Blackboard, både på individnivå og samlet. Vi vet at enkelte av dere ikke har vært inne på kurssidene i Blackboard i det hele tatt, noen har vært inne ganske ofte, mens Renny og jeg topper statistikken. Jeg har til sammen sett på 870 dokumenter i Blackboard, kun for dette kurset. Den telleren fanger ikke opp forskjellen mellom å bruke sidene for å publisere materiale, redigere allerede publisert materiale, og når jeg er inne for å se hvordan sidene ser ut. 650 av treffene er generert før kursstart, og det genereres en håndfull nye treff hver gang jeg er inne for å se om det er nye innlegg på diskusjonsforumene, noe jeg forsøker å sjekke daglig.
Dingser og refleksjoner om konvergens
Terminalkonvergens er et relativt nytt området. Det siste tiåret har vi sett en klar utvikling mot at ulike typer ev nettverk kobles sammen, at ulike typer av terminaler kan hente samme type informasjon, og vi har møtt mange spådommer om at terminalene også vil smelte sammen til en enhet. For eksempel hva skal vi med en PC når vi kan gjøre alt på mobilene allikevel. Nå er det nok ikke så enkelt at vi kun er opptatt av funksjonalitet, men i opplevelsen ved å bruke ulike terminaler. Derfor kommer vi neppe til å den universelle dingsen som erstatter alle typer av terminaler vi har i dag.
På den annen side er det ønskelig med en forenkling. Selv har jeg en stasjonær PC på hjemmekontoret, en laptop på BI (og andre steder jeg jobber fra), en Palm PDA, en privat mobiltlf og en BI tlf (som også er en mobil ettersom BI har valgt trådløs bedrift). Det blir mye å dra på. For 8 år siden var det ikke såp mye enklere, jeg hadde en Mac (Apple Macintosh) hjemme, en til på kontoret (som også hadde installert et PC-kort siden jeg drev med opplæring i applikasjoner, og studentene brukte PCer), og vi hadde en laptop på deling i faggruppen. Det var temmelig håpløst fordi det ikke fantes gode løsninger for synkronisering av filer mellom maskinene, men det var uproblematisk å flytte dokumenter i Word eller Powerpoint mellom PC og Mac. Det er to årsaker til at dette var vanskelig. For det første er det grenser for mye data man kan flytte på en vanlig telefonlinje, slik at filflytting ved hjelp av FTP eller bruk av programvare som gjorde at jeg kunne logge meg inn på jobbmaskinen hjemmefra var upraktisk for store dokumenter. For det andre hadde ikke programvaren på den tiden effektive verktøy for synkronisering av filer. Dette problemet er todelt. For det første gjelder det å holde tungen rett i munnen med hva som er siste versjon. Det er enkelt for ett dokument om gangen, men når man jobber med mange dokumenter over tid er det ikke sikkert at man alltid har kontroll over hvor man sist arbeidet med dokumentet. Jeg slet i hvert fall med dette. For det andre behøver man effektive synkroniseringsmekanismer for å sammenligne ulike versjoner av samme dokument. Word og de fleste Wiki-servere har gode rutiner for dette. I løpet av et års tid i denne situasjonen hadde jeg bytte alle maskinen med en personlig laptop. I dag finnes det gode verktøy som gir den fleksibilitet og sikkerhet som en behøver for å stole på slike løsninger. Derfor blir parken utvidet med en stasjonær PC på hjemmekontoret slik at jeg slipper å slepe den bærbare til og fra kontoret hver dag. BI bruker verktøyet ifolder (fra Novell) som synkroniserer filer mellom datamaskiner, og jeg kan også hente opp mine dokumenter til en hvilken som helst datamaskin med tilgang til Internett. Så hva skal jeg egentlig med en minnepenn (som oversettes USB flash drive og ikke memory stick)? Jo, den bruker jeg når jeg skal holde foredrag på steder hvor jeg ikke er helt sikker på at jeg har tilgang til Internett.
Teknologisk konvergens
Teknologisk konvergens er summen av terminalkonvergens og nettverkskonvergens. La oss begynne med terminalkonvergens. Et utgangspunkt for å diskutere dette er å tenke gjennom hva man ønsker å ha av terminaler. Mitt ønsker er å ha tilgang til en kraftig arbeidsstasjon jeg kan bruke i forskning og til utvikling av kursmateriell, samt en mobil enhet jeg bruke til telefoni, ta notater i møter og kjøre presentasjoner og forlesninger fra. Dette er ikke spesielt innovativt eller nyskapende, og det har vært gjort mange forsøk på å lansere produkter som kan tilfredstille slike behov. Ikke alle var like vellykkede, og listen nedenfor viser noen interessante forsøk. For mange av disse er det for tidlig å felle en dom om de er vellykket eller mislykket:
- Surfefjøla (webpad) er en liten flatskjerm med nettleser og pennbasert navigasjon (som en enkel tablet PC). Les en anmeldelse av Ericssons prototyp som en illustrasjon på konseptet.
- PDA-mobil finnes både som mobil med PDA (SonyEricsson P910 og Nokia Communicator er de vanligste) og som PDA med mobil (for eksempel Palm Treo og QTEK), men Smartphone konseptet har ikke lykkes å nå de store massene.
- Tablet PC finnes, er ingen salgsuksess, men kommer nok som standard funksjonalitet på bærbare om noen år. Suveren å bruke i trange flyseter.
Alle disse enheten har interessante egenskaper, men for at de skal lykkes i markedet må de markedsføres med sine fortrinn, og de fortrinnene må være interessante i forhold til alternativene, både i forhold til funksjonalitet, brukervennlighet og pris. Hva skal jeg med en surfefjøl hvis jeg allerede kan
Surfe på nettet fra min hjemme PC, fra min bærbare datamaskin (man har da trådløst nettverk) og på min mobiltltf? Kanskje skjer det når prisen blir riktig slik at ungene kan ha en mobil enhet for å søke på nettet når de gjør lekser. For jeg antar at de ikke vil chatte på MSN eller besøke noen spill-sites (. Eller blir løsningen å gi de en PSP (Sony Playstation Portable)?
Jeg velger nok en tablet PC neste gang jeg skal ha bærbar, om jeg ikke i stedet kan ha en Smartphone eller webpad med trådløs kommunikasjon for å ta notater eller kjøre presentasjoner.
Nokia har lansert en ny mobiltlf som egentlig er en multimediadings (se anmeldelse i Nettavisen), bygget på en mobiltlf-plattform. Det interessante med denne er at man i en relativt kompakt enhet (en stor mobiltlf) har digitalt kamera og videokamera med såpass god kvalitet at den er et tenkbar alt-i-ett enhet. Det er ikke vanskelig å finne digitale kameraer for stillbilder eller video som har bedre kvalitet enn denne, men dette kan være et eksempel på at man pakker funksjoner med tilfredstillende kvalitet i en enhet. Jeg savner selvfølgelig PDA-funksjonaliteten i en slik telefon, men det er bare å akseptere at det tar tid å utvikle den ultimate dingsen for mitt behov.
Internett (dvs. IP) har medført nettverkskonvergens, se slide ”IP über alles” fra første forelesning. Nettverkskonvergens fører til at terminaler i ulike nettverk (data, telefoni, osv) kan snakke samme språk, og det er den utviklingen vi ser som fører til terminalkonvergens. Mobilt bredbånd og Internett via kabel-TV er gode eksempel på nettverkskonvergens, noe vi kjenner igjen i ”triple play” som er vanlig blant tilbydere av telefoni og kabel-TV.
Terminalkonvergens kommer ikke til å medføre at alle ulike typer av terminaler blir erstattet av den ultimate dingsen, men at vi får overlappende funksjonalitet og interoperabilitet mellom terminaler. Årsaken til at vi ikke får den ultimate dingsen som erstatter andre dingser er at den ikke er hensiktsmessig, se avsnittet om dingser ovenfor. Interoperabilitet betyr at vi kan kommunisere på tvers av enheter, vi kan sende SMS fra PC, lese og sende mail på mobilen, chatte på TV, osv. Det betyr at terminalkonvergens skjer i ordet konvergens rette betydning, dvs. at de nærmer seg hverandre i funksjonalitet, men de blir aldri like. Men i sum betyr teknologisk konvergens at ulike typer av medieinnhold kan flyte fritt i mellom ulike kanaler.
Økonomisk konvergens
Økonomisk konvergens, også betegnet mediekonvergens, industriell konvergens (industry convergence) og markedskonvergens, fokuserer på integrasjon mellom ulike deler av underholdningsindustrien. Harry Potter er et eksempel på dette, hvordan man orkestrerer boklanseringer, filmer, dataspill osv. Det er vel riktig å si at økonomisk konvergens i denne formen ble oppfunnet av Disney-konsernet, men det er først med den siste utviklingen i teknologisk konvergens at dette har tatt av for fullt. Et utslag av økonomisk konvergens er at AOL (som opprinnelig var en internettilbyder på linje med Telenor Online) gjennom oppkjøpet av mediekonsernet TimeWarner nå kan kontrollere alle typer innhold i alle kanaler for konsepter som Harry Potter og lignende. Mange betegner slike konsepter som eksempler på innholdsmessig konvergens, der man oppnår synergier i design av innhold, produksjon av innhold og distribusjon av innhold.
Sosial eller organisk konvergens
Sosial konvergens er den adferdsendring som oppstår når vi begynner å konsumere flere media i flere kanaler samtidig. Det er ikke lenger uvanlig å se på TV, snakke i telefonen og surfe på nettet samtidig. Denne adferdsendringer har selvfølgelig et potensiale som kan utnyttes, og som kan forsterke effekten av økonomisk konvergens.
Kulturell konvergens
Her spekulerer Jenkins i at det vil oppstå en kreativt kraftfelt i tverrsnittet mellom ulike typer av media og innhold som følge av teknologisk og økonomisk konvergens. Det finnes eksempler på diskusjonsforum, bloggkulturer og annet som kan passe på hans beskrivelse, men jeg er usikker på om vi kan snakke om kulturell konvergens.
Global konvergens
Global konvergens representerer først og frest globalisering i nyheter, presse, kulturelle inntrykk osv. som gjør at store deler av verdens befolkning utsettes for og påvirkes av de samme inntrykkene. Uttrykk som at vi lever i en ’global village’ og glokalisering referer til den samme trenden og de samme kreftene.
Tar man dette for gitt, kan se for en utvikling mot en global kultur – en homogenisert kultur der lokale forskjeller viskes ut. Vi ser allerede at det skjer til en viss grad, og det er en naturlig konsekvens av at vi utsettes for de samme inntrykkene. Samtidig er det lite grunn til å frykte for mangfoldet, men vi vil i fremtiden kanskje finne mangfoldet langs andre akser enn de som er basert på lokalisering. Det er ikke vanskelig å se for seg at man ved hjelp av global kommunikasjon kan etablere interessegrupper med en kritisk masse der det ikke hadde vært mulig om man skulle ha en lokal eller regional rekruttering til en slik gruppe.
torsdag, september 01, 2005
Digital økonomi (uke 2)
Ukens tema er digitale tjenester, digital økonomi og nettverkslogikk. For fem år siden snakket ’alle’ om ”Den Nye Økonomien”. Den nye økonomien er også omtalt som en Internett-økonomi med fokus på formidling av produkter og tjenester via Internett. Internett, eller verdensveven, har vært forløsende for den digital transformasjon som gjør at mange snakker om den nye økonomien. Men tankegodset og mekanismene har vært kjent lenge.
Allerede i 1980-årene var det et sterkt fokus på strategis bruk av IT. Det var flere eksempler på hvordan IT hadde gitt konkurransefortrinn, det ble utviklet mange teorier, modeller og rammeverk for strategisk bruk av IT. De fleste hadde som fellesnevner at muligheten til å benytte IT strategisk var større for digitale produkter og tjenester. Strategi-professoren Michael Porter (han med verdikjeden) publiserte sammen med Victor Millar en artikkel i Harvard Business Review med tittelen How information gives you competitive advantage (artikkelen kan lastes ned fra BSP). Hovedtesen i denne artikkelen er at potensialet for å bruke IT strategisk øker når informasjonsintensiteten i virksomheten øker. De beskrev to drivere av informasjonsintensitet. Den ene driveren er graden av informasjonsinnhold i produktet/tjenesten. Sement er et eksempel de bruker på tjenester med lavt informasjonsinnhold, mens nyheter, flyselskaper samt bank og finans er eksempler på tjenester med høyt informasjonsinnhold. Den andre driveren er informasjonsintensiteten i verdikjeden dvs. prosessene. Informasjonsintensitet i en prosess er definert som behovet for informasjon og informasjonsbehandling for å utføre oppgaver. I noen tilfeller behøver man mye informasjon, i andre tilfeller er det viktigere med beregninger. Informasjonsintensiteten i en prosess (eller verdikjede) øker når behovet for informasjon og/eller informasjonsbehandling (beregninger) øker. Informasjon har to viktige funksjoner i en prosess. Det ene er å sørge for at man oppnår det ønskede resultatet (dvs. produktet eller tjenestene man produserer) av prosessen. Det andre er å koordinere aktiviteter i prosessen med hensyn til å kunne ta fram det ønskede resultatet. Informasjon er sentralt for samhandling, hvilket er grunnlaget for mye av tankegodset innen organisasjonsdesign, arbeidsflyt og kunnskapsledelse. Det finnes en klar linje fra organisasjonsdesign på 1960-tallet frem til Stabell og Fjeldstads arbeider i strategifaget med verdikonfigurasjoner. Det å flytte fokus fra beregning til informasjon og informasjonsbehandling, dvs. kunnskap og kommunikasjon, indikerer også at nytten av IT øker når vi flytter fokus fra automatisering av prosesser og rutiner til samhandling mellom individer og prosesser. Porter selv fokuserte på ITs potensial til å effektivisere grensesnittet mellom aktiviteter:
”Exploiting linkages usually requires information or information flows that allow optimization or coordination to take place. Thus, information systems are often vital to gaining competitive advantages from linkages. Recent developments in information systems technology are creating new linkages and increasing the ability to achieve old ones. Exploiting linkages also frequently requires optimization or coordination that cuts across conventional organizational lines” (M. Porter, Competitive advantage, 1985, s. 50).
Det vi ser i den nye økonomien er at disse tankene er omsatt i praksis – i stor skala. Internett og weben har medført at konsumenter og bedrifter på en enkel måte kan drive elektronisk kommunikasjon og samhandling. Datakommunikasjon, som for et par tiår siden var komplisert, ressurskrevende og kostbart, er blitt allemannseie ved at de fleste PC-er i dag har internettilkobling, og at bredbånd er vanlig også hjemme. Det gjør, at vi for alle praktiske formål, kan regne med å nå ’alle’ ved hjelp av teknologien. Det skaper en ny infrastruktur på samfunnsnivå, og påvirker offentlig tjenesteyting i tillegg til handel og samarbeid mellom bedrifter. I Norge har majoriteten av befolkningen Internettilgang, og datakommunikasjon er noe alle bedrifter har tilgang til. Og de fleste av oss behersker teknologien godt nok til å bruke nettbank, kjøpe produkter og tjenester på nettet og sende inn informasjon til det offentlige.
Den nye økonomien er blitt mulig på grunn av at vi kan ”exploit linkages” i stor skala. Det har ført til mange nye muligheter der nye aktører kan trenge seg på eksisterende aktører enemerker. Det som er viktig id ette kurset er å forstå hvordan dette påvirker oss på samfunns, organisasjons- og individnivå.
I samfunnsøkonomi har dere lært om sammenhengen mellom tilbud, etterspørsel og pris. Denne modellen er basert på perfekte markeder, dvs. at alle aktører har perfekt informasjon. I praksis skjer ikke dette, og det gir grunnlag for prisforskjeller selv for såkalte ’commodities’. Når ulik aktører har ulik informasjon, i den forstand at en part har et informasjonsovertak, så kalles det informasjonsasymmetri. Ofte skjer det gjennom at selger utnytter kjøpers manglende informasjon til å ta høyere pris enn man ellers kunne ta. Internett og globale logistikksystemer har endret dette. For det første kan vi nå enkelt og billig skaffe oss oversikt over prisdannelsen i andre markeder, slik mange gjør når de gjelder elektronikkprodukter, musikk og bøker. Sammen med effektive distribusjonssystemer (for eksempel UPS og DHL) har det ført til at prisforskjellen mellom Norge og USA er blitt betydelig redusert på denne type varer. Etter at avisene begynte med rentebarometer for å sammenligne bankene er prisforskjellen betydelig redusert. Når det gjelder forbruksvarer er det blitt mer og mer vanlig å drive prissammenligning på nette før man kjøper en vare. Det har ført til økt konkurranse og lavere priser, fordi selgerne nå vet at flesteparten av kjøperne er informert om konkurrentenes priser. Kelkoo var tidlig med en agent for sammenligning av priser, men den var i begynnelsen lite effektiv. De første årene hadde jeg svært sjelden problemer med å finne vesentlig lavere priser hos aktører som ikke var listet i Kelkoo. Ettersom flere bruker slike tjenester, og Kelkoo har fått konkurranse, er slike agenter blitt mer effektive. Aftenposten hadde nylig en reportasje om prisagenter på forbruker.no.
Slike endringer har ringvirkninger på mange nivåer. Lokale markeder endrer karakter, og de eksisterer i en global kontekst som gjør at de i større grad enn tidligere er direkte påvirket av utviklingen i andre markeder. Begrepet ’glokalisering’ blir brukt for å betegne denne utviklingen mot globale markeder med en lokal tilknytning. Et annet eksempel er digital distribusjon av bøker og tidsskrifter. Dette er produkter som i sin natur er velegnet for digital spredning, men foreløpig er kommersiell trykking overlegen visning på skjerm og/eller print. Men det er kanskje fremst et spørsmål tid, produktutvikling og endrede vaner før vi har attraktive alternativer til det trykte formatet. Digi omtalte nylig Zinio som ønsker å konklurre med Narvesen om distribusjon av internasjonale magasiner. Det spennen her er at Zinio erkjenner at de ikke direkte konkurrerer med papirformatet, men at de lever et alternativt produkt. Det er en viktig innsikt fordi dette er en disruptiv teknologi i forhold til distribusjon av magasiner. Papirversjonen har overdreven trykkvalitet, men en kostbar distribusjon. Den digitale utgaven har en billig distribusjon, fleksibel innpakking (du kan i prinsippet kjøpe alt fra enkeltartikler til årsabonnement) og en tilgjengelighet som gjør at den kanskje appellerer mest til de som ikke handler hos Narvesen i dag.
Vi ser en tilsvarende utvikling i telefonimarkedet hvor det finne svært mange muligheter til å omgå de gamle telemonopolenes prising, spesielt for utenlandstrafikk. IP-telefoni (også kalt bredbåndstelefoni) på vanlig telefon (se priskalkulatoren på forbruker.no) eller direkte fra PC (for eksempel Skype) gir stor valgfrihet. I tillegg er det en klar adferdsendring som gjør at mange velger mobiltelefon i stedet for fasttelefon. Og har man ikke fasttelefon kan det være vel så interessant å velge Netcoms nye tilbud om mobilt bredbånd som å velge tradisjonelt bredbånd via telefonlinjen. Det er ikke så mange årene siden Telenor ikke så disse alternativene som en trussel fordi samtalekvalitet på fasttelefon er overlegen samtalekvaliteten på mobiltlf. og IP-telefoni. I dag har markedet fått de til å tenke annerledes.
Nye teknologiske muligheter medfører kreativitet, og det vil alltid være mange forsøke på å lansere nye og spennende tjenester. Teknologien har for eksempel revolusjonert rubrikkannonsemarkedet gjennom lavere kostnader, brukervennlighet og tilgjengelighet. Ikke minst er søkbarhet og agenter med e-post varsling viktige tjenester for eksempel for finn.no. Selv benyttet jeg agenter fra finn og konkurrerende tjenester for å følge med når nye hus i passe størrelse og med ønsket beliggenhet ble annonsert, og det samme gjorde jeg ved kjøp av bil nå nylig. Ebay er kjent som verdens største rubrikkannonsemarkedet med ulike slagsprosesser, inklusive auksjoner etter samme mønster som QXL. Aftenposten hadde nylig et oppslag om utviklingen i bruktmarkedet.
Av andre mer spesielle ting kan man følge gudstjeneste som podcast (linken fører deg til an artikkel i New York Times, du må registrere deg for å lese artikkelen). Studenter ved Purdue University kan nå laste ned lydfiler med forelesninger for utvalgte kurs. Tidligere kunne disse lånes som lydkassetter i biblioteket, men fra og med denne høsten kan de lastes ned fra nettet som streaming audio eller en MP3-fil i en ny tjeneste kalt BoilerCast.
Endringen i distribusjonsform som digitalisering av tjenester medfører åpner opp for mange nye tjenester. Podcasting av gudstjenester og forelesninger representerer noen sære eksempler, men det er de samme mekanismene som tillater deling av spillelister og nedlasting av ringetoner og lignende til mobilen. Markedet for ringetoner og bilder til mobilen hadde neppe vært særlig stort om man måtte oppsøke en forhandler for å få det lastet inn på telefonen. Samtidig gir kommunikasjonsteknologi som gjør at man kan dele slikt innhold med sine venner, enten via direkte overføring mellom telefoner (infrarød eller Bluetooth) eller som meldingstjenester (SMS og MMS) en merverdi fordi det skaper en etterspørsel etter ’de kule greiene’. Skal vi ta vår ’egen medisin’ i denne sammenheng burde vi tilby overføring av forelesninger som streaming video kombinert med toveis lyd/bilde for å tillate spørsmål og kommentarer. Den viktigste grunnen til at vi ikke gjør det er at dagens teknologi, og sannsynligvis vil det fortsette å være slik i overskuelig fremtid, ikke er velegnet for kommunikasjon av en mer kompleks tematikk i en en-til-mange setting. Fysisk tilstedeværelse gir en merverdi. Det er neppe uten grunn at e-læring først og fremst har vist seg å fungere på enkle konkrete oppgaver. Derfor er det viktig å innse at teknologien har mange begrensninger i tillegg til å forundres over alle de nye mulighetene som den er med på å skape.
Allerede i 1980-årene var det et sterkt fokus på strategis bruk av IT. Det var flere eksempler på hvordan IT hadde gitt konkurransefortrinn, det ble utviklet mange teorier, modeller og rammeverk for strategisk bruk av IT. De fleste hadde som fellesnevner at muligheten til å benytte IT strategisk var større for digitale produkter og tjenester. Strategi-professoren Michael Porter (han med verdikjeden) publiserte sammen med Victor Millar en artikkel i Harvard Business Review med tittelen How information gives you competitive advantage (artikkelen kan lastes ned fra BSP). Hovedtesen i denne artikkelen er at potensialet for å bruke IT strategisk øker når informasjonsintensiteten i virksomheten øker. De beskrev to drivere av informasjonsintensitet. Den ene driveren er graden av informasjonsinnhold i produktet/tjenesten. Sement er et eksempel de bruker på tjenester med lavt informasjonsinnhold, mens nyheter, flyselskaper samt bank og finans er eksempler på tjenester med høyt informasjonsinnhold. Den andre driveren er informasjonsintensiteten i verdikjeden dvs. prosessene. Informasjonsintensitet i en prosess er definert som behovet for informasjon og informasjonsbehandling for å utføre oppgaver. I noen tilfeller behøver man mye informasjon, i andre tilfeller er det viktigere med beregninger. Informasjonsintensiteten i en prosess (eller verdikjede) øker når behovet for informasjon og/eller informasjonsbehandling (beregninger) øker. Informasjon har to viktige funksjoner i en prosess. Det ene er å sørge for at man oppnår det ønskede resultatet (dvs. produktet eller tjenestene man produserer) av prosessen. Det andre er å koordinere aktiviteter i prosessen med hensyn til å kunne ta fram det ønskede resultatet. Informasjon er sentralt for samhandling, hvilket er grunnlaget for mye av tankegodset innen organisasjonsdesign, arbeidsflyt og kunnskapsledelse. Det finnes en klar linje fra organisasjonsdesign på 1960-tallet frem til Stabell og Fjeldstads arbeider i strategifaget med verdikonfigurasjoner. Det å flytte fokus fra beregning til informasjon og informasjonsbehandling, dvs. kunnskap og kommunikasjon, indikerer også at nytten av IT øker når vi flytter fokus fra automatisering av prosesser og rutiner til samhandling mellom individer og prosesser. Porter selv fokuserte på ITs potensial til å effektivisere grensesnittet mellom aktiviteter:
”Exploiting linkages usually requires information or information flows that allow optimization or coordination to take place. Thus, information systems are often vital to gaining competitive advantages from linkages. Recent developments in information systems technology are creating new linkages and increasing the ability to achieve old ones. Exploiting linkages also frequently requires optimization or coordination that cuts across conventional organizational lines” (M. Porter, Competitive advantage, 1985, s. 50).
Det vi ser i den nye økonomien er at disse tankene er omsatt i praksis – i stor skala. Internett og weben har medført at konsumenter og bedrifter på en enkel måte kan drive elektronisk kommunikasjon og samhandling. Datakommunikasjon, som for et par tiår siden var komplisert, ressurskrevende og kostbart, er blitt allemannseie ved at de fleste PC-er i dag har internettilkobling, og at bredbånd er vanlig også hjemme. Det gjør, at vi for alle praktiske formål, kan regne med å nå ’alle’ ved hjelp av teknologien. Det skaper en ny infrastruktur på samfunnsnivå, og påvirker offentlig tjenesteyting i tillegg til handel og samarbeid mellom bedrifter. I Norge har majoriteten av befolkningen Internettilgang, og datakommunikasjon er noe alle bedrifter har tilgang til. Og de fleste av oss behersker teknologien godt nok til å bruke nettbank, kjøpe produkter og tjenester på nettet og sende inn informasjon til det offentlige.
Den nye økonomien er blitt mulig på grunn av at vi kan ”exploit linkages” i stor skala. Det har ført til mange nye muligheter der nye aktører kan trenge seg på eksisterende aktører enemerker. Det som er viktig id ette kurset er å forstå hvordan dette påvirker oss på samfunns, organisasjons- og individnivå.
I samfunnsøkonomi har dere lært om sammenhengen mellom tilbud, etterspørsel og pris. Denne modellen er basert på perfekte markeder, dvs. at alle aktører har perfekt informasjon. I praksis skjer ikke dette, og det gir grunnlag for prisforskjeller selv for såkalte ’commodities’. Når ulik aktører har ulik informasjon, i den forstand at en part har et informasjonsovertak, så kalles det informasjonsasymmetri. Ofte skjer det gjennom at selger utnytter kjøpers manglende informasjon til å ta høyere pris enn man ellers kunne ta. Internett og globale logistikksystemer har endret dette. For det første kan vi nå enkelt og billig skaffe oss oversikt over prisdannelsen i andre markeder, slik mange gjør når de gjelder elektronikkprodukter, musikk og bøker. Sammen med effektive distribusjonssystemer (for eksempel UPS og DHL) har det ført til at prisforskjellen mellom Norge og USA er blitt betydelig redusert på denne type varer. Etter at avisene begynte med rentebarometer for å sammenligne bankene er prisforskjellen betydelig redusert. Når det gjelder forbruksvarer er det blitt mer og mer vanlig å drive prissammenligning på nette før man kjøper en vare. Det har ført til økt konkurranse og lavere priser, fordi selgerne nå vet at flesteparten av kjøperne er informert om konkurrentenes priser. Kelkoo var tidlig med en agent for sammenligning av priser, men den var i begynnelsen lite effektiv. De første årene hadde jeg svært sjelden problemer med å finne vesentlig lavere priser hos aktører som ikke var listet i Kelkoo. Ettersom flere bruker slike tjenester, og Kelkoo har fått konkurranse, er slike agenter blitt mer effektive. Aftenposten hadde nylig en reportasje om prisagenter på forbruker.no.
Slike endringer har ringvirkninger på mange nivåer. Lokale markeder endrer karakter, og de eksisterer i en global kontekst som gjør at de i større grad enn tidligere er direkte påvirket av utviklingen i andre markeder. Begrepet ’glokalisering’ blir brukt for å betegne denne utviklingen mot globale markeder med en lokal tilknytning. Et annet eksempel er digital distribusjon av bøker og tidsskrifter. Dette er produkter som i sin natur er velegnet for digital spredning, men foreløpig er kommersiell trykking overlegen visning på skjerm og/eller print. Men det er kanskje fremst et spørsmål tid, produktutvikling og endrede vaner før vi har attraktive alternativer til det trykte formatet. Digi omtalte nylig Zinio som ønsker å konklurre med Narvesen om distribusjon av internasjonale magasiner. Det spennen her er at Zinio erkjenner at de ikke direkte konkurrerer med papirformatet, men at de lever et alternativt produkt. Det er en viktig innsikt fordi dette er en disruptiv teknologi i forhold til distribusjon av magasiner. Papirversjonen har overdreven trykkvalitet, men en kostbar distribusjon. Den digitale utgaven har en billig distribusjon, fleksibel innpakking (du kan i prinsippet kjøpe alt fra enkeltartikler til årsabonnement) og en tilgjengelighet som gjør at den kanskje appellerer mest til de som ikke handler hos Narvesen i dag.
Vi ser en tilsvarende utvikling i telefonimarkedet hvor det finne svært mange muligheter til å omgå de gamle telemonopolenes prising, spesielt for utenlandstrafikk. IP-telefoni (også kalt bredbåndstelefoni) på vanlig telefon (se priskalkulatoren på forbruker.no) eller direkte fra PC (for eksempel Skype) gir stor valgfrihet. I tillegg er det en klar adferdsendring som gjør at mange velger mobiltelefon i stedet for fasttelefon. Og har man ikke fasttelefon kan det være vel så interessant å velge Netcoms nye tilbud om mobilt bredbånd som å velge tradisjonelt bredbånd via telefonlinjen. Det er ikke så mange årene siden Telenor ikke så disse alternativene som en trussel fordi samtalekvalitet på fasttelefon er overlegen samtalekvaliteten på mobiltlf. og IP-telefoni. I dag har markedet fått de til å tenke annerledes.
Nye teknologiske muligheter medfører kreativitet, og det vil alltid være mange forsøke på å lansere nye og spennende tjenester. Teknologien har for eksempel revolusjonert rubrikkannonsemarkedet gjennom lavere kostnader, brukervennlighet og tilgjengelighet. Ikke minst er søkbarhet og agenter med e-post varsling viktige tjenester for eksempel for finn.no. Selv benyttet jeg agenter fra finn og konkurrerende tjenester for å følge med når nye hus i passe størrelse og med ønsket beliggenhet ble annonsert, og det samme gjorde jeg ved kjøp av bil nå nylig. Ebay er kjent som verdens største rubrikkannonsemarkedet med ulike slagsprosesser, inklusive auksjoner etter samme mønster som QXL. Aftenposten hadde nylig et oppslag om utviklingen i bruktmarkedet.
Av andre mer spesielle ting kan man følge gudstjeneste som podcast (linken fører deg til an artikkel i New York Times, du må registrere deg for å lese artikkelen). Studenter ved Purdue University kan nå laste ned lydfiler med forelesninger for utvalgte kurs. Tidligere kunne disse lånes som lydkassetter i biblioteket, men fra og med denne høsten kan de lastes ned fra nettet som streaming audio eller en MP3-fil i en ny tjeneste kalt BoilerCast.
Endringen i distribusjonsform som digitalisering av tjenester medfører åpner opp for mange nye tjenester. Podcasting av gudstjenester og forelesninger representerer noen sære eksempler, men det er de samme mekanismene som tillater deling av spillelister og nedlasting av ringetoner og lignende til mobilen. Markedet for ringetoner og bilder til mobilen hadde neppe vært særlig stort om man måtte oppsøke en forhandler for å få det lastet inn på telefonen. Samtidig gir kommunikasjonsteknologi som gjør at man kan dele slikt innhold med sine venner, enten via direkte overføring mellom telefoner (infrarød eller Bluetooth) eller som meldingstjenester (SMS og MMS) en merverdi fordi det skaper en etterspørsel etter ’de kule greiene’. Skal vi ta vår ’egen medisin’ i denne sammenheng burde vi tilby overføring av forelesninger som streaming video kombinert med toveis lyd/bilde for å tillate spørsmål og kommentarer. Den viktigste grunnen til at vi ikke gjør det er at dagens teknologi, og sannsynligvis vil det fortsette å være slik i overskuelig fremtid, ikke er velegnet for kommunikasjon av en mer kompleks tematikk i en en-til-mange setting. Fysisk tilstedeværelse gir en merverdi. Det er neppe uten grunn at e-læring først og fremst har vist seg å fungere på enkle konkrete oppgaver. Derfor er det viktig å innse at teknologien har mange begrensninger i tillegg til å forundres over alle de nye mulighetene som den er med på å skape.
mandag, august 29, 2005
IT or ICT; does it matter?
Kjært barn har mange navn er et velkjent ordtak. Vårt fagområde representerer ikke noe unntak i så måte. For det første er området preget av mange faguttrykk og forkortelser som benyttes i dagligtale der man tar det for gitt at mottakeren er kjent med begrepene. For det andre er vi ikke enige med oss selv om utrykkene. Samme TBF (TreBokstavsForkortelse, eller TLA på engelsk for Three Letter Acronym) kan opptre på tvers av fagområder og bety helt ulike ting. Det går også inflasjon i begrepsdannelsen, om man finner et nytt begrep, gjerne lånt fra andre områder, så generer det ofte et dusin andre avarter av begrepet uten at dette nødvendigvis tilfører fagområdet annet enn forvirring, spesielt i tilfeller der det allerede er et etablert begrepsapparat.
Det er heller ikke ukjent at ulike grenser av område har helt ulik fortolkning av de begreper med felles ordstamme. I min forskning om web-løsninger brukes begrepet selvbetjening (Self-Service) relativt flittig, og det er ikke uvanlig at jeg etter et foredrag om for selvbetjening for konsumenter, gjerne med henvisning til begreper som Consumer Self-Service og Self-sevice technology. I engelskspråklig litteratur er det slett ikke uvanlig at dette omtales som e-services for å relatere området til e-handel (e-commerce) og elektronisk forretningsdrift (e-business). Etter et slik fordrag hender det at jeg får spørsmål om dette er det samme som web-services. Uten kjennskap til begrepsdannelsen er det fort gjort å bekreftet at jo, dette handler om å levere tjenester ved hjelp av web-teknologi, så det er helt klart web-services. Den som har fulgt linken og slått opp ”web service” i Wikipedia ser fort at web service er et spesifikt regelverk med tilhørende implementering i form av programvare på en server for kommunikasjon mellom datamaskiner. Det er ikke usannsynlig at de som har innført selvbetjeningsløsninger benytter komponenter basert på web services for å knytte det kundene ser (og gjør) sammen med andre datamaskiner som driver kjerneprosesser i virksomheten. Men dette er en teknisk løsning som har lite å gjøre med funksjonalitet og utformingen av grensesnitt, annet enn at teknologiske valg medfører muligheter og begrensninger. I denne forstand er ikke web services noe annerledes enn de standarder for telekommunikasjon som gjør at vi kan ringe hverandre på tvers av operatører og nettverk, også internasjonalt.
La oss derfor gjøre et begrepsmessig tilbakeblikk. De begrepene vi benytter i dag reflekterer utvikling i teknologien samt vår anvendelse og forståelse av den. Vi fikk de første elektroniske datamaskinene midt i forrige århundre (se også artikler i Wikipedia om Computer og History of computing hardware) beregnet på militære formål (for eksempel beregning av rakettbaner og kryptering), viktige samfunnsoppgaver (for eksempel folketellinger) og avanserte vitenskapelige beregninger. På den tiden snakket man om databehandling, og EDB (elektronisk databehandling) ble innarbeidet som faguttrykk (på engelsk het det DP for data processing og EDP for electronic data processing).
Først i 1960-årene begynte store norske bedrifter å anskaffe datamaskiner for bruk i økonomisk-administrative oppgaver (også kalt merkantil anvendelse), og på den tiden ble begrepet administrativ databehandling (ADB) innført for å skille mellom mer teknisk eller vitenskaplig databehandling og de økonomisk-administrativ anvendelse. I Norge ble utstyr omtalt som EDB-utstyr, mens bruk av slikt utstyr til økonomisk-administrative oppgaver ble omtalt ADB. Fagmiljøene var gjerne delt inn i de som var eksperter på teknologien (EDB-spesialister) og de som fokuserte på det å løse administrative oppgaver (ADB). I enkelte virksomheter var fagmiljøene som drev med databehandling for tekniske beregninger og de som drev med administrativ databehandling organisert i ulike avdelinger, med en enhet for EDB eller teknisk databehandling, og en ADB-enhet. Disse enhetene hadde sine egne fagmiljøer, sine egne datamaskiner, og de konkurrerte ofte om intern status og prestisje. I Sverige var det ikke uvanlig at det vi her kalte en EDB-avdeling (eller dataavdeling) der ble omtalt som en ADB-avdeling, og ADB-begrepet var nok mer innarbeidet der.
Introduksjon og utbredelse av PC og lokale datanett førte til en reorientering av fagområdet, og begrepet informasjonsteknologi (IT) ble lansert som erstatning for EDB-begrepet mot slutten av 1980-årene. IT skulle representere den moderne teknologien, og ble også koblet sammen med forventningen om at skillet mellom talekommunikasjon (dvs. telefoni) og datakommunikasjon skulle viskes ut. Det vil si at begrepet informasjonsteknologi (IT) henspiller på god gammeldags EDB samt kommunikasjonsteknologi. Selv adopterte jeg begrepet umiddelbart, men registrerte i samtaler med studenter, næringsliv og andre at EDB-begrepet satt langt inne. IT-begrepet ble først vanlig godt ut i 1990-årene, på et tidspunkt jeg var i ferd med å kapitulere og gå tilbake til EDB-begrepet.
Samtidig med dette ble en IT-avdelings fokus endret fra å håndtere egenutviklede og fristående datasystemer for avgrensede oppgaver til å administrere en kompleks og mer integrert helhet. Datasystemer (både tekniske og brukersystemer) ble i økende grad integrert i form av datautveksling og lagring av data i felles databaser. Dette førte til helt nye utfordringer i forhold til planlegging og styring av IT-ressursene (både de tekniske og de menneskelige) i en virksomhet. Begreper som IT-strategi, IT-infrastruktur og arkitekturer vokste fram som resultat av dette. Det var heller ikke uvanlig at ansvaret for telefoni ble overført til IT-avdelingen.
Det er interessant at overgangen fra EDB til IT reflekterte en utvikling fra håndtering av beregninger og transaksjoner til å inkludere kommunikasjon ettersom et sentralt fundament i vårt fagområder er informasjonsteori (information theory) er grunnlagt med utgangspunkt i Claude Shannons artikkel A Mathematical Theory of Communication som ble publisert i 1948.
Denne overgangen ble først fanget opp i det bredere samfunnslag ved spredningen av Internett, web og e-post, og mange føte da behov for et nytt begrep for å understreke at IT var blitt en kommunikasjonsteknologi. Derfor ble betegnelsen IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) innført som et utvidet IT-begrep. Dette begrepet dukket først opp i britiske sentre for fremragende forskning, der man har vært flink til å danne tverrfaglige grupper med en bred bakgrunn til å forske på effekter av IT på ulike nivåer i samfunnet. Når ikke-teknologier med bakgrunn innen sosiologi og andre humanistiske fag skal beskrive utviklingen er det naturlig at de legger vekt på anvendelsen av teknologi, og ikke hva som er teknisk mulig, men lite praktisk. Bruken av IKT kan derfor forsvares fordi overgangen fra IT til IKT representerer en utvidet bruk av teknologien til kommunikasjon.
Denne forståelsen av begrepene er akseptert i ulik grad. I Storbritannia er det akseptert av enkelte forskningssentre og offentlige miljøer, mens andre holder seg til IT-begrepet. I Norge er adoptert av det offentlige, spesielt i forhold til skolesektoren, men begrepsbruken varier i akademiske miljøer og i bransjen. Artikler i Wikipedia likestiller IT med ICT, mens det varier i andre oppslagsverk (for eksempel Webopedia). Den norske utgaven av Wikipedia holder seg til IKT og et søk på IT vil resultere i et oppslag i artikkelen om IT.
Konvergens på terminaler og nettverk gjør at vi i dag kan vi surfe på nettet med mobiltelefonen, og ringe via PC-en. Vi kan se på fjernsyn på begge deler. Vi sender lyd og bilde mellom PC, TV-apparat og mobiltelefon. Grenser viskes ut. Skal vi leve opp til samme argumentasjon for begrepsdannelse som ble brukt for begrepet IKT bør vi nå lansere IKMT (informasjons-, kommunikasjons- og medieteknologi) eller IKUT (informasjons-, kommunikasjons- og underholdningsteknologi). Tidligere i databehandlingen utvikling har vi ikke skiftet begreper når bruksområder endrer seg. Vi har heller snakket om ulike faser eller generasjoner. Unntaket var overgangen fra EDB til IT, som vi kan forsvare først og fremst gjennom at IT er enklere og mer tilgjengelig. Mitt inntrykk er at de som har lang fartstid innen faget foretrekker IT, mens IKT gjerne indikerer på en nyervervet interesse for faget. Ikke rart at politikere og byråkrater favner om IKT…..
Debatten er dessverre ikke slutt der, skal vi bruke IT eller it? Bokmålsordboka likestiller formene, mens mange ønsker å modernisere begrepet med det mer stilistiske it. Internasjonalt har vi ikke den diskusjonen, i det engelske språket ønsker man naturlig nok å unngå en utilsiktet sammenblanding av it og information technology, selv om man ofte bruker likheten til å drive ordspill (for eksempel DOES IT MATTER, JUST DO IT, osv.). Så lenge vi jobber i en stadig mer internasjonal verden ser jeg liten grunn til å bruke it i stedet for IT. Og skriver man IKT med små bokstaver kan det hende at stavekontrollen i Word tror at det er skrivefeil for gikt?
Det er heller ikke ukjent at ulike grenser av område har helt ulik fortolkning av de begreper med felles ordstamme. I min forskning om web-løsninger brukes begrepet selvbetjening (Self-Service) relativt flittig, og det er ikke uvanlig at jeg etter et foredrag om for selvbetjening for konsumenter, gjerne med henvisning til begreper som Consumer Self-Service og Self-sevice technology. I engelskspråklig litteratur er det slett ikke uvanlig at dette omtales som e-services for å relatere området til e-handel (e-commerce) og elektronisk forretningsdrift (e-business). Etter et slik fordrag hender det at jeg får spørsmål om dette er det samme som web-services. Uten kjennskap til begrepsdannelsen er det fort gjort å bekreftet at jo, dette handler om å levere tjenester ved hjelp av web-teknologi, så det er helt klart web-services. Den som har fulgt linken og slått opp ”web service” i Wikipedia ser fort at web service er et spesifikt regelverk med tilhørende implementering i form av programvare på en server for kommunikasjon mellom datamaskiner. Det er ikke usannsynlig at de som har innført selvbetjeningsløsninger benytter komponenter basert på web services for å knytte det kundene ser (og gjør) sammen med andre datamaskiner som driver kjerneprosesser i virksomheten. Men dette er en teknisk løsning som har lite å gjøre med funksjonalitet og utformingen av grensesnitt, annet enn at teknologiske valg medfører muligheter og begrensninger. I denne forstand er ikke web services noe annerledes enn de standarder for telekommunikasjon som gjør at vi kan ringe hverandre på tvers av operatører og nettverk, også internasjonalt.
La oss derfor gjøre et begrepsmessig tilbakeblikk. De begrepene vi benytter i dag reflekterer utvikling i teknologien samt vår anvendelse og forståelse av den. Vi fikk de første elektroniske datamaskinene midt i forrige århundre (se også artikler i Wikipedia om Computer og History of computing hardware) beregnet på militære formål (for eksempel beregning av rakettbaner og kryptering), viktige samfunnsoppgaver (for eksempel folketellinger) og avanserte vitenskapelige beregninger. På den tiden snakket man om databehandling, og EDB (elektronisk databehandling) ble innarbeidet som faguttrykk (på engelsk het det DP for data processing og EDP for electronic data processing).
Først i 1960-årene begynte store norske bedrifter å anskaffe datamaskiner for bruk i økonomisk-administrative oppgaver (også kalt merkantil anvendelse), og på den tiden ble begrepet administrativ databehandling (ADB) innført for å skille mellom mer teknisk eller vitenskaplig databehandling og de økonomisk-administrativ anvendelse. I Norge ble utstyr omtalt som EDB-utstyr, mens bruk av slikt utstyr til økonomisk-administrative oppgaver ble omtalt ADB. Fagmiljøene var gjerne delt inn i de som var eksperter på teknologien (EDB-spesialister) og de som fokuserte på det å løse administrative oppgaver (ADB). I enkelte virksomheter var fagmiljøene som drev med databehandling for tekniske beregninger og de som drev med administrativ databehandling organisert i ulike avdelinger, med en enhet for EDB eller teknisk databehandling, og en ADB-enhet. Disse enhetene hadde sine egne fagmiljøer, sine egne datamaskiner, og de konkurrerte ofte om intern status og prestisje. I Sverige var det ikke uvanlig at det vi her kalte en EDB-avdeling (eller dataavdeling) der ble omtalt som en ADB-avdeling, og ADB-begrepet var nok mer innarbeidet der.
Introduksjon og utbredelse av PC og lokale datanett førte til en reorientering av fagområdet, og begrepet informasjonsteknologi (IT) ble lansert som erstatning for EDB-begrepet mot slutten av 1980-årene. IT skulle representere den moderne teknologien, og ble også koblet sammen med forventningen om at skillet mellom talekommunikasjon (dvs. telefoni) og datakommunikasjon skulle viskes ut. Det vil si at begrepet informasjonsteknologi (IT) henspiller på god gammeldags EDB samt kommunikasjonsteknologi. Selv adopterte jeg begrepet umiddelbart, men registrerte i samtaler med studenter, næringsliv og andre at EDB-begrepet satt langt inne. IT-begrepet ble først vanlig godt ut i 1990-årene, på et tidspunkt jeg var i ferd med å kapitulere og gå tilbake til EDB-begrepet.
Samtidig med dette ble en IT-avdelings fokus endret fra å håndtere egenutviklede og fristående datasystemer for avgrensede oppgaver til å administrere en kompleks og mer integrert helhet. Datasystemer (både tekniske og brukersystemer) ble i økende grad integrert i form av datautveksling og lagring av data i felles databaser. Dette førte til helt nye utfordringer i forhold til planlegging og styring av IT-ressursene (både de tekniske og de menneskelige) i en virksomhet. Begreper som IT-strategi, IT-infrastruktur og arkitekturer vokste fram som resultat av dette. Det var heller ikke uvanlig at ansvaret for telefoni ble overført til IT-avdelingen.
Det er interessant at overgangen fra EDB til IT reflekterte en utvikling fra håndtering av beregninger og transaksjoner til å inkludere kommunikasjon ettersom et sentralt fundament i vårt fagområder er informasjonsteori (information theory) er grunnlagt med utgangspunkt i Claude Shannons artikkel A Mathematical Theory of Communication som ble publisert i 1948.
Denne overgangen ble først fanget opp i det bredere samfunnslag ved spredningen av Internett, web og e-post, og mange føte da behov for et nytt begrep for å understreke at IT var blitt en kommunikasjonsteknologi. Derfor ble betegnelsen IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) innført som et utvidet IT-begrep. Dette begrepet dukket først opp i britiske sentre for fremragende forskning, der man har vært flink til å danne tverrfaglige grupper med en bred bakgrunn til å forske på effekter av IT på ulike nivåer i samfunnet. Når ikke-teknologier med bakgrunn innen sosiologi og andre humanistiske fag skal beskrive utviklingen er det naturlig at de legger vekt på anvendelsen av teknologi, og ikke hva som er teknisk mulig, men lite praktisk. Bruken av IKT kan derfor forsvares fordi overgangen fra IT til IKT representerer en utvidet bruk av teknologien til kommunikasjon.
Denne forståelsen av begrepene er akseptert i ulik grad. I Storbritannia er det akseptert av enkelte forskningssentre og offentlige miljøer, mens andre holder seg til IT-begrepet. I Norge er adoptert av det offentlige, spesielt i forhold til skolesektoren, men begrepsbruken varier i akademiske miljøer og i bransjen. Artikler i Wikipedia likestiller IT med ICT, mens det varier i andre oppslagsverk (for eksempel Webopedia). Den norske utgaven av Wikipedia holder seg til IKT og et søk på IT vil resultere i et oppslag i artikkelen om IT.
Konvergens på terminaler og nettverk gjør at vi i dag kan vi surfe på nettet med mobiltelefonen, og ringe via PC-en. Vi kan se på fjernsyn på begge deler. Vi sender lyd og bilde mellom PC, TV-apparat og mobiltelefon. Grenser viskes ut. Skal vi leve opp til samme argumentasjon for begrepsdannelse som ble brukt for begrepet IKT bør vi nå lansere IKMT (informasjons-, kommunikasjons- og medieteknologi) eller IKUT (informasjons-, kommunikasjons- og underholdningsteknologi). Tidligere i databehandlingen utvikling har vi ikke skiftet begreper når bruksområder endrer seg. Vi har heller snakket om ulike faser eller generasjoner. Unntaket var overgangen fra EDB til IT, som vi kan forsvare først og fremst gjennom at IT er enklere og mer tilgjengelig. Mitt inntrykk er at de som har lang fartstid innen faget foretrekker IT, mens IKT gjerne indikerer på en nyervervet interesse for faget. Ikke rart at politikere og byråkrater favner om IKT…..
Debatten er dessverre ikke slutt der, skal vi bruke IT eller it? Bokmålsordboka likestiller formene, mens mange ønsker å modernisere begrepet med det mer stilistiske it. Internasjonalt har vi ikke den diskusjonen, i det engelske språket ønsker man naturlig nok å unngå en utilsiktet sammenblanding av it og information technology, selv om man ofte bruker likheten til å drive ordspill (for eksempel DOES IT MATTER, JUST DO IT, osv.). Så lenge vi jobber i en stadig mer internasjonal verden ser jeg liten grunn til å bruke it i stedet for IT. Og skriver man IKT med små bokstaver kan det hende at stavekontrollen i Word tror at det er skrivefeil for gikt?
tirsdag, august 23, 2005
Introduksjon til teknologi, business og samfunn (seminar 24/8)
I første forelesning vil vi gi en introduksjon til kurset, hva som forventes av dere og hva vi ønsker at dere skal lære. Vi vil derfor gi en del praktiske opplysninger i tillegg til å gi et overblikk over de fagtemaer som kurset omfatter.
Praktiske opplysninger (også kalt administrative forhold)
Kurset gjennomføres med 36 timer undervisning fordelt på 12 forelesninger/seminarer. Disse finner sted ondag kl. 08:00-10:45 i rom B-030. De som er til stede på seminarene vil ha en stor fordel i forhold til skriving av essays og fagoppgave.
For å lære mer om nettverkssamfunnets arbeidsform, er det viktig å ta i bruk hensiktsmessige redskaper, samt å kunne dele informasjon med andre som enten kan ha bruk for dine kunnskaper, eller på annen måte ha nytte av det du skriver. I tillegg til blogger, vil jeg anbefale dere å prøve Wiki som er velegnet for å publisere etter dugnadsprinsippet. Les artikkelen Wikipedianerne kommer på Aftenpostens nettsider.
Praktiske opplysninger (også kalt administrative forhold)
Kurset gjennomføres med 36 timer undervisning fordelt på 12 forelesninger/seminarer. Disse finner sted ondag kl. 08:00-10:45 i rom B-030. De som er til stede på seminarene vil ha en stor fordel i forhold til skriving av essays og fagoppgave.
- Pensum forventes dere å kunne lese på egen hånd. I forelesningene/seminarene vil vi ta opp temaer som er relatert til ukens pensum, og disse vil belyses med erfaringer, eksempler og diskusjon.
- Alle kapitlene i boken er pensum, i tillegg til artikler og bokkapitler som er publisert på Blackboard og/eller delt ut på papir.
- Forelesningene og alt materiale som formidles gjennom forelesningene er også pensum og aktuelt eksamensstoff. Ved å gå på forelesninger får du den viktigste informasjonen i kurset.
- I tillegg til forelesningene er det viktig å øve seg på å skrive små og litt lengre kommentarer / essays om de emnene som kurset omhandler. Essayene skal du publisere i en egen blogg (evt. i Wiki (se nedenfor). En blogg eller nettlogg kan du etablere gratis flere steder på nett. Du finner en kort introduksjon her.
- Du skal skrive 3 essays i løpet av kurset. Et essay skrives individuelt og publiseres på en blogg. Omfanget bæør tilsvare 3-5 sider i Word. Et essay skal leveres sammen med fagoppgaven. dette blir oppgitt ved utdeling av fagoppgaven.
- Temaer for essayene blir annonsert på Blackboard når vi har kommet i gang med kurset. De vil bli fordelt over semesteret.
For å lære mer om nettverkssamfunnets arbeidsform, er det viktig å ta i bruk hensiktsmessige redskaper, samt å kunne dele informasjon med andre som enten kan ha bruk for dine kunnskaper, eller på annen måte ha nytte av det du skriver. I tillegg til blogger, vil jeg anbefale dere å prøve Wiki som er velegnet for å publisere etter dugnadsprinsippet. Les artikkelen Wikipedianerne kommer på Aftenpostens nettsider.
Faglig tema for første forelesning:
Gjennom alle tider har ny teknologi påvirket utviklingen av ulike sider ved samfunnet. Vi skal se kort på aktulle teknologier og deres betydning for hverdagen.
For å forstå dette bedre, må vi forstå samspillet mellom teknologiutvikling, samfunnsutvikling og utvikling av mer forretningsmessige tjenester. Vi skal se nærmere på fire sentrale drivkrafter i utviklingen:
- teknologisk utvikling, konvergens, divergens og migrasjon
- samfunnsendring og globalisering
- utviklingen av en digital økonomi
- utviklingen av nye forretningsmodeller og forretningsarenaer
Hvert av disse emnene vil bli mer inngående behandlet i senere forelesninger, men denne første gangen settes det hele inn i et større perspektiv.
Læringsmål:
- Å bli kjent med ulike sider ved faget; sentrale begreper, sammenhenger, hva som forventes av deg som deltaker.
- Skjønne at teknologiendringer skaper endringer på ulike nivåer i samfunnet (og vice versa).
Abonner på:
Innlegg (Atom)